Månedlige arkiver: oktober 2014

Derfor bestemte jeg meg!

Det var med skrekkblandet fryd jeg så den første snøen falle denne høsten. Heldigvis har varmen kommet tilbake, 10 grader på plussiden og vi er snart i november. Det er ikke fritt for at jeg gruer for å spenne på skia den dagen det er skiføre.

På den andre siden vil det å oppleve mestring på et område i livet, spre seg ut på andre områder. Helt andre utfordringer som tidligere ville vært store og virket umulige, vil virke superenkelt å gjennomføre.

Jeg snakker selvfølgelig om det forige innlegget her på bloggen «Jeg har bestemt meg», hvor jeg skriver om avgjørelsen jeg tok en kveld etter trening om at denne vinteren skal jeg møte frykt, redsel og ubehag og lære meg å gå på ski. En helt vanlig aktivitet for veldig mange, likevel så langt fra lystbetont for meg som overhode mulig.

Hva som fikk meg til å ta den avgjørelsen akkurat da? Det var en litt sånn «Nå eller aldri-følelse». Den kom dettende ned i hodet i mitt når jeg stod i dusjen etter en treningsøkt! Jeg tenkte da blant annet på tre av mine kolleger som akkurat har vært på Pilgrimstur i Spania. For de alle tre var denne turen en utfordring og de måtte alle ut av sin komfortsone. Tanker om å ville trekke seg og ikke bli med, dukket også opp, blant damene.

Aldri har jeg sett blidere damer når kom tilbake på jobb etter turen. Så fornøyde med seg selv og de det hadde prestert!

Det er så herlig å oppleve mennesker som utfordrer seg og gjør ting de egentlig ikke trodde de ville mestre. «Ja, så kan de ,så kan vel jeg», tenkte jeg, der jeg stod i dusjen! På tide å utvide mestringsfølelsen og komme meg så langt ut av komfortsone-boksen som mulig.

Det er deilig å la seg inspirere av andre mennesker og samtidig vite at kan de, så kan jeg også!!

Når lot du deg sist gang inspirere av mennesker rundt deg? 

Jeg har bestemt meg!

 

Jeg skal møte min største frykt i livet. Jeg skal gjøre det som jeg alltid har unngått. Jeg skal virkelig gjøre det.  Jeg har bestemt meg! Jeg skal så langt utenfor komfortsonen som jeg aldri før har vært. Jeg skal gjøre det som får meg til å føle liten og så lite verdt. Det som jeg virkelig ikke mestrer. Det som får pusten til å snøre seg, klumpen i magen til å vokse, kvalmen til å bre seg utover hele kroppen.

Det er ganske utrolig at en ting som mange elsker å gjøre, er noe jeg hater så sterkt. Grunnen til det er mange dårlig minner fra barndommen. Alle skiturene på barneskolen, hvor jeg kom hjem med gnagsår, nei kjøttsår vil jeg heller kalle det, og tennissokken full av blod. Alle turene med ski på bena hvor skiene ikke ville gå samme vei som jeg hadde tenkt. Sistemann i klassen. Hele klassen foran meg, langt foran meg. De måtte ta pause for å vente på meg. Når jeg endelig kom fram til der de hadde pause, så gikk vi videre. Hva med meg, jeg fikk ingen pause. Da fant lærerne på noe lurt, trodde de. Jeg skulle gå først. Ja det var virkelig smart… Med de raskeste gutta pustende i nakken og med alt annet enn oppmuntrende ord for at jeg, som virkelig slet, skulle gå enda fortere.

Leirskole i 6 klasse på Spiterstulen, ja, på vinteren. Og lange skiturer. Det var helvetesuke det! Med lærere som kjeftet for at jeg ikke gikk fortere, og for at jeg satte meg ned i hver eneste bakke vi skulle kjøre ned fordi jeg ikke turte å kjøre ned.

Drømmen min om å jobbe med barn ble nesten ikke realisert da jeg så at i førskolelærerutdanningen var det to dagers OBLIGATORISK skileikekurs. Jeg gjennomførte det kurset, om ikke akkurat med stil, men med skifeller på skia så kom jeg meg da avgårde.

Nå er det på tide å gjøre noe med dette. Nå er det på tide å lære å gå på ski og nyte det, oppleve mestring, glede! Nå er det på tide å møte denne frykten og sprenge grenser. Mange år med forvrengte forestillinger av hva jeg ikke kan mestre, skal nå rives ned og et nytt fundament skal bygges opp. Jeg vet jeg har alle ressursene i meg til å klare det, jeg skal hente de frem, en etter en. Mot, styrke, pågangsmot, vilje, handling, overbevisning, tro, håp og ikke minst kjærlighet.

Jeg har bestemt meg!

Med skrekk og litt fryd og høy puls velger jeg å dele dette med deg. Håper du har lyst å følge meg videre denne vinteren mot mitt nye vintereventyr 🙂

bilde